Vann er kilden til alt liv. Men i Nicaragua forårsaker det sykdom og død. Landet har som så mange andre fattige nasjoner store problemer med vannforsyningen. De store byene har vanntilførsel, men ikke alle steder er det rent nok til å kunne drikkes. På landsbygda er situasjonen verre. Her er folk avhengige av elvevann, brønner eller vanntanker. Det må renses med klor - en dyr løsning for de fattigste...
- Vi får vann her hver 8. dag, forteller Marisol fra bydelen Edmundo Castillion i Matagalpa
- Men det er ikke alltid vannet kommer, og da må vi vente åtte dager til.
Fjellbyen Matagalpa ligger nord i Nicaragua. Her bor ca. 50 000 mennesker som har en forurenset elv som eneste kilde til drikkevann. Det er rasjonering hele året, men spesielt i sommermånedene fra januar til mai har alle problemer. I denne perioden er det bydeler som ikke får vann i det hele tatt, eller som bare har vann to timer daglig. Det vanlige på vinterhalvåret er vann i springen tre ganger i uka. "Los Matagalpinos" må derfor samle i oljefat, bøtter og baljer de dagene de har vann. I flere fattige bydeler har de ikke vanntilførsel gjennom rør i det hele tatt, og der må de samle regnvann. I de tørreste periodene kjører vannverket rundt med tankbil med forsyninger.
På 80-tallet hadde 53% av husstandene i landet tilgang på rent vann, men dekningen sank igjen da det ikke ble investert i vedlikehold av systemet. I 1992 var over 500 000 personer i byene og 1,5 millioner på landsbygda uten trygt drikkbart vann. Det bor til sammenligning litt færre mennesker i Nicaragua enn i Norge. I dag har de fleste steder vann, men bare en av ti er garantert rent drikkevann. Orkanen Mitch forverret situasjonen ytterligere. Rør og pumper ble ødelagt, og i store deler av landet var det i en kortere periode umulig å oppdrive den livsviktige ressursen. For innbyggerne i Matagalpa var kranene tomme i over to uker. Martin Gomez drømte om en dusj da han endelig kom hjem til familien sin, men det eneste vannet han hadde i huset var den nye bekken med gjørmevann over jordgolvet.
Hovedårsaken til vannmangelen er avskoging, og dette problemet har sin forklaring i fattigdommen. Store deler av landets befolkning sliter tungt økonomisk, spesielt i fattige områder som på landsbygda og i slumstrøkene i utkanten av byene. Her er folk avhengige av å hogge ned trærne for å få ved til matlaging. Når skogene sakte men sikkert forsvinner, mister jorda sin evne til å holde på vannet og erosjonsproblemer oppstår. Under orkanen førte dette til at jorda raste ut, og hus og mennesker begravdes i jord og gjørme. Og til tross for elver som flommet over sine bredder og enorme vannmengder som strømmet fra himmelens åpne sluser, tørstet Nicaraguas befolkning.
Vannsamling på grunn av dårlige rørledninger og mangel på tanker, utgjør et helsemessig problem. Mygg er smittebærere av tropesykdommene malaria og dengue, og myggen legger egg og formerer seg i vannansamlinger. I tillegg er gjørme en ideell yngleplass for mygg. I Matagalpas fattige bydeler der veiene ikke er asfaltert, blir de til rene gjørmehav i regntida. Dette er en av årsakene til at malaria er det største helseproblemet i bydel Las Marias, i tillegg til diaré. Men situasjonen er forbedret, og det er et godt eksempel på at lite skal til for å bedre forholdene. I 1994/95 fikk bydelen urenset vann rett fra elven. Det var nødvendig å klore vannet, men langt ifra alle hadde midlene til å kjøpe dette. Det forurensede vannet gjorde at det brøt ut kolera i 1994, og tre personer døde. I 1997 ble bydelens vanntilførsel omorganisert og de ble koblet til en vanntank. Siden er det ikke rapportert om kolera her.
Det er ganske typisk for Matagalpa og for Nicaragua at det er mulig å gjøre noe med problemene som vannet forårsaker. Det er bare at det er så altfor kostbart. Orkanen ga Nicaragua vannet, men så langt ifra løsningen på den kritiske vannsituasjonen. Befolkningen fortsetter å dø av sykdommer som skyldes mangel på rent drikkevann.